SOLEN I GRANSKOVEN //
HANNE GRIEG HERMANSEN (NO)

DEC 17 - JAN 13.
Preview DEC 16. 2016 / 7-9pm

Lyset i detalj

Hanne Grieg Hermansen kommer over Valdemar Schønheyder Møllers kunstnerskap ved en tilfeldighet våren 2014. I kunstsamlingen Museum Ovartaci, Århus Universitetshospital, skiller oljemaleriet Solen i granskoven fra 1895 seg fra mengden arbeider produsert av psykiatriske pasienter opp gjennom sykehusets historie. Bildet, et stemningsmettet landskap der lyset fra en lav sol filtreres gjennom et skogholt, er for det første godt malt. Men det er også noe med komposisjonen –klyngen av ranke, høye trær som liksom zoomes inn på for så å kuttes av lerretets kanter –som oppleves overraskende moderne for sin tid.

Møller ble født i Århus i 1865, og døde i samme by bare førti år senere. Det lille som finnes av dokumentasjon om livet hans vitner om et rastløst, men ærgjerrig sinn. Etter å ha studert ett år ved akademiet i København, begynte han på det mer radikale Kunstnernes Frie Studieskoler. Han ble undervist av P. S. Krøyer og var for en periode del av Skagenmalerne, før han flyttet videre til Paris.

Under årene i Frankrike er det etterhvert som om Møller blir besatt av solen som motiv. I en periode maler han nesten utelukkende bilder av den. Maleriene er detaljert utført, med små, intense strøk, som om det var av største nødvendighet å skildre den nøyaktige opplevelsen av lyset som fyller sansene. Mye på grunn av de spesielle utsnittene og enkle, men likevel intrikat utførte komposisjonene, nærmer fler av disse solmotivene seg et abstrakt uttrykk. Sett under ett fremstår en del av verkene nærmest som et konseptuelt prosjekt.

Uansett medium ligger det gjerne noe dobbelt over møtet med kunstverk der den tekniske presisjonen i utførelsen er skrudd til høyeste nivå. Med behaget som inntreffer idet man tar innover seg tiden og konsentrasjonen som ligger bakt inn i det fysiske verket, følger også en uro over den strenge selvdisiplinen som må ha ligget til grunn. Følelsen av at fokuset lett kunne vippe over i mani, er noen ganger påtrengende.

Møller blir lagt merke til i sin samtid. Han blir kjent som Le peintre du Soleil, og kjøpt inn både i Danmark og internasjonalt. Men for Møller er manien mer enn en kunstners fokuserte lidenskap. Den er et faktum, en del av en bipolar diagnose. Karrieren har akkurat begynt å ta av når han blir lagt inn ved Sindsygehospitalet i Århus i 1900. Han dør på sykehuset fem år senere. Berømmelsen dør med ham. Verkene er i dag spredt for alle vinder, og kun få lar seg spore opp fysisk.

Allerede tidlig i prosessen med å sirkle inn kunstnerskapet blir det tydelig for Grieg Hermansen at Møller må ha jobbet kamerabasert. For en som selv er vant til å arbeide med fotografiet som ledd mellom den fysiske virkeligheten og tegningen, er det lett å oppdage sporene fra kameraet som konsekvent er tatt med i maleriene –blant annet i form av partier med utbrenthet og lysspill fra linsen. At Møllers malerier er i farger er interessant, all den tid fargefilm ikke ble tilgjengelig for allmenheten før flere tiår etter at han levde. Han må ha brukt sine egne sanseinntrykk for å vise fargene i motivet –bildene utgjør en etterligning av to apparater samtidig; kameraet og den menneskelige persepsjonen. Det er underlig å gjenkjenne sitt eget kunstneriske prosjekt i verk produsert av en fremmed, mer enn et sekel tidligere.

Hanne Grieg Hermansens nyeste arbeider går i dialog med Valdemar Schønheyder Møllers kunstnerskap. For å komme så tett som mulig på den avdøde kollegaen, reiste hun til Fontainebleau i Frankrike, der Møller malte størsteparten av sine solmotiver. Grieg Hermansen knipset hundrevis av bilder av sol som trenger gjennom skogen, men kun ett endte som utgangspunkt for en tegning, Soloppgang ved Fontainebleau. Fotografiene som ligger til grunn for utstillingens andre to tegninger i stort format, Solnedgang ved Lutvann og Solnedgang ved Fagerholt, er tatt i Oslomarka.

I serien Solen i granskoven (etter Valdemar Schønheyder Møller) jobber Grieg Hermansen med utgangspunkt i dokumentasjonsbilder av Møllers solmotiver. Av Møllers rundt tretti solmalerier fra Fontainebleau var e fem bildene i serien de eneste Grieg Hermansen klarte å finne dokumentasjon av. I denne serien jobber Grieg Hermansen for første gang i farger.

Mellom Møllers tidlige fotografiske eksperimentering og perseptuelle øvelser, og Grieg Hermansens arbeid med digital teknologi og nitide blyantstudier, ligger en kjede av ulike metoder og medier for å nærme seg lyset som fenomen. Imidlertid snakker vi i Grieg Hermansens kunstnerskap heller om en undersøkelse av de ulike medienes forhold til hverandre og den fysiske virkeligheten, enn et ønske om å skildre lyset i seg selv. At hun i denne utstillingen i tillegg forholder seg til biografisk materiale og direkte lar seg inspirere av en annen kunstner, utgjør et nytt steg i kunstnerskapet.

The sun seen through the treetops

Photography, natural phenomena, forgotten artists and psychiatric diagnoses leave traces in Hermansen's drawn universe. She works exclusively with drawing, manifested through pencil drawings on paper. The drawings exist in a dialogue between photography, the drawing technique and investigations of various phenomena.

The exhibition can be read as a homage to the Danish painter Valdemar Schønheyder Møller (1864–1905), and as such Hermansen presents artwork which is unknown to most. Schønheyder Møller was one of the first artists to focus on photography, a parallel with Hermansen's artistic work. In particular Hermansen has been interested in his focus on the sun as a motif. Schønheyder Møller's phenomenalogical project, represented through the attempt to render the sun as it is presented to the viewer, resonates with Hermansens's exhibition.

The sun motif was in Schønheyder Møller's case also connected to his biography, psychiatric diagnosis and passion: «... the continuous staring at the sun attacks his brain...» (Store Danske Leksikon). The description makes parallels with Lars Hertervig's history and diagnosis: «...The rays of the sun have deeply affected his eyes...» (Lars Hertervigs journal from Gaustad's Asylum). In this way the tradition to connect creativity, art and madness materialises.

To emulate the eye and the camera, respectively vision apparatus and vision technology, is a driving force in Hermansen's drawing project. It also concerns the relationship between light and dark as drawing tasks and spacial use. Through a transformation of the exhibition room the viewer will be led from light to dark or dusk. Light is treated in this way from pencil on paper to the exhibition room as a whole. To stare at the sun is combined here with the movement from picture to picture and the journey's various glimpses.

Hanne Grieg Hermansen (born 1984) was educated at Bergen Academy of Art and Design (MA 2010) and Oslo Academy of the Arts(BA 2008).

She has previously taken part in group exhibition at variously: The Norwegian Drawing Association, Tromsø Art Association, Galleri F15, Oslo Art Association, Gallery Erik Steen, including solo exhibitions at Norwegian art Association, Tag Team Studio, The Norwegian Drawing Association, Sami center for contemporary art and Noplace.

This exhibition is supported by Arts Council Norway.

- Silje Rønneberg Hogstad

Photo: Jan Inge Haga